25

ETT STEG FREM - OG TO TILBAKE



Før jeg fortsetter med saken, synes jeg det er på tide å takke alle som tar kontakt, og som skriver til meg. Alle er dere med på å gi meg bekreftelse og tro på at jeg har gjort det riktige. Det var ikke et enkelt valg å ta, å gå ut med saken, og da er det ekstra godt å møte så mye positiv respons, selv om selve saken er tragisk. Jeg håper inderlig at min historie kan hjelpe andre, både de som varsler og de som står rundt. Forhåpentligvis også de som skal behandle en varslingsak, i alle fall til å lære hvordan de IKKE skal gjøre det...

Det er en kjensgjerning at mange varslingsaker blir slett behandlet, bagatellisert og "trikset" med. Det er ofte makta som rår, og varsleren sitter tilbake som taper, bråkmaker og venneløs. Det siste p.g.a.at folk rundt varsleren er feige og redde for represalier selv. Vi kan ikke ha det sånn. Saken min ble avvist som en privat sak mellom dirigenten og meg. Styremedlemmene hadde heller ikke sett at han hadde oppført seg usømmelig på korpsøvelser etc... Hvor mange er det som driver med trakassering, trusler og maktmisbruk foran et helt korps? Eller åpent foran andre i hvilken som helst situasjon? Det er en  meningsløs kommentar. Dersom en sjef sender trakasserende meldinger og trusler vedrørende jobben, eller ringer en ansatt 29 ganger på et par timer på fritiden, er det da greit? Han har jo ikke gjort det i arbeidstiden...er det da en privatsak?

Når noen misbruker sin maktposisjon til å oppnå fordeler, det være seg seksuell omgang eller annet, så foregår jo ikke dette åpent i en arbeidssituasjon, på en korps- eller korøvelse, på fotballbanen eller i en håndballhall. Det foregår i det skjulte. Er det da privat og, med andre ord, greit at det foregår?
NEI, det er ikke det! I tillegg blir ofte disse ofrene truet til stillhet. 

Det er ikke bare seksuell trakassering, utnyttelse og fysisk vold som er ødeleggende. Psykisk vold, trakassering og maktmisbruk er også det. Jeg skal ikke sammenligne disse to, men jeg har noen ganger tenkt at det hadde vært bedre om han hadde gjort meg noe fysisk. For det første hadde det gått fortere over, og for det andre ville jeg hatt noe helt konkret å vise til. Det hadde jeg nå også, i form av meldinger etc. Det hjalp ingenting. Ved å kalle dette en privat sak mellom dirigenten og meg, har de tatt et megaskritt tilbake til den tiden da overklassen og embetsmennene kunne behandle folk som de ville. Nå er vi snart i 2020


Tilbake til saken....

Allerede samme dag som jeg sendte brevet til Forbundsstyret i NMF, fikk jeg svar fra presidenten i NMF.

ti. 02.04.2019 14.56

Hei!

Jeg bekrefter å ha mottatt din Mail. Jeg vil drøfte din henvendelse med generalsekretær og evt forbundsstyret.

Vennlig hilsen
...
president, NMF


Jeg synes det er interessant at hun skal drøfte saken med ham som jeg åpenbart ikke mener har oppført seg i tråd med det som bør kunne forventes av en generalsekretær i NMF. Det ville kanskje vært mer naturlig å ta det med noen i Forbundsstyret, ettersom jeg sendte e-posten til dem alle?


I disse dager tok jeg også kontakt med ham som var leder for Regionstyret i NMF Trøndelag (etter anbefaling fra en person i kommuneledelsen). Altså ikke leder på regionkontoret i NMF Trøndelag. Forskjellen er, etter det jeg vet, at leder på regionkontoret er fast ansatt i NMF, mens Regionstyret  og deres leder blir valgt inn på regiontinget hvor alle korps kan og bør delta med sine tillitsvalgte. De aller fleste som spiller i korps er forholdsvis lite opptatt av dette, meg selv inkludert, så jeg hadde ikke satt meg inn i det før nå, i anledning saken.

Jeg avtalte et møte med vedkommende den 4. april, dagen før NM Janitsjar i Trondheim. Jeg visste at Forbundsstyret skulle ha et møte i den forbindelse. I løpet av et halv-times møte fortalte jeg i grove trekk hva som hadde skjedd. Han tok noen notater. Jeg fortalte om henvendelsen til generalsekretæren og deretter Forbundsstyret og presidenten. Hans reaksjon på det var at jeg ved å gjøre det hadde hoppet over et ledd i saksbehandlingen/ankebehandlingen av saken. Jeg ble irettesatt fordi jeg ikke visste at jeg burde ha henvendt meg til Regionstyret først... 

For å oppsummere; jeg har hatt mange samtaler med HR-ansvarlig. Hun har flere ganger sagt at korpsstyret har suveren makt og at ingen andre, heller ikke NMF kan overstyre det. Hun har ALDRI nevnt Regionstyret eller noen ankeinstans når jeg har spurt. Jeg har snakket med leder i NMF Trøndelag. Han har heller aldri nevnt dette som en mulighet. Generalsekretæren nevnte det ikke, ei heller advokaten. Så der satt jeg med nok et medlem i "hersketeknikkstanden" og ble rakket ned på for at jeg ikke kunne hele ledelsesstrukturen i NMF. Jeg har ikke ord, eller jo, det har jeg, men jeg skal ikke bruke dem her!

Uansett, det finnes altså en ankemulighet. Men enten vet ingen i NMF om den, eller så prøver de etter beste evne å skjule den. Hvorfor?


Senere samme dag fikk jeg en e-post fra presidenten:

Hei!

Jeg har i dag drøftet din henvendelse med NMFs forbundsstyre, og jeg vil bringe din henvendelse til regionstyreleder i NMF Trøndelag for videre vurdering.

Vennlig hilsen
...
president, NMF


Etter denne beskjeden hørte jeg ingen ting fra hverken Forbundsstyret eller regionstyret. Som varsler har man krav på å bli hørt, og man har rett til å få legge frem dokumentasjon som belyser saken. Ingen av delene ble etterspurt før de behandlet saken. 











Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

DIRIGENTEN

LENGE LEVE UMORAL, KAMERADERI OG SKYLAPPER.