EN NY START

32

EN NY START

I dag er det ett år siden starten av høstsesongen 2018 i MMK. Jeg har aldri, hverken før eller siden gruet meg til å starte på etter en lang sommer. Det gjorde jeg i 2018. Jeg foreslo for dirigenten at jeg skulle spille i et annet korps i en periode, men dette ble brutalt avslått med en sms fra ham: "Ok, da er oppsigelse på vei til MMK." Jeg hadde intet annet valg enn å møte opp.  Jeg vet i ettertid at han enda ikke hadde skrevet under kontrakten med MMK på det tidspunkt. Det er mye jeg har fått vite først i ettertid... 

Dirigenten sykemeldte seg(hans egne ord for hvordan sykemelding foregår) og vi fikk en vikardirigent. Selv om forholdet var slutt fortsatte truslene og trakasseringen hans fra sidelinjen. Ettersom tiden gikk ble det vanskeligere og vanskeligere å holde fasaden. Jeg befant meg i en situasjon jeg ikke ante hvordan jeg skulle komme meg ut av. Øvelsene ble en prøvelse i "hvordan unngå spørsmål om dirigenten", og å prøve og skjule hvordan jeg egentlig hadde det. Jeg hadde lovet ham å ikke si noe om at forholdet var slutt og heller ikke om omstendighetene rundt det. Det ble også verre og verre å skulle si noe etter så lang tid..."hvorfor sa du det ikke med en gang?", "hvorfor løy du om det?", "hvorfor holdt du det skjult?", hvorfor, hvorfor, hvorfor... Hvorfor jeg lot denne situasjonen eskalere slik den gjorde, har jeg ikke noe svar på, og selv om jeg nå vet mye mer om slike personer og mekanismene rundt dem, vet jeg ikke om jeg kunne gjort noe annerledes. Man er ikke i stand til å se hva som egentlig skjer når man står midt oppe i det.

Jeg kom meg på et vis igjennom denne tiden, fordi jeg slapp å forholde meg til dirigenten på øvelsene, og musikalsk sett ble det en fin periode med vikardirigent for korpset. I løpet av denne tiden ba dirigenten om å få komme tilbake til korpset før han egentlig skulle, samtidig som han truet meg med å si opp nok en gang. Dette mener jeg er ren ondskap. Det finnes ingen annen forklaring. Både leder og jeg ble beskyldt for å drive et "psykologisk spill" mot ham,(i en sms til meg, han ville nok aldri sagt det til leder i MMK) fordi vi ikke svarte ham på melding ved en anledning. På seg selv kjenner man andre... Ting ble snudd fullstendig på hodet, jeg kjente meg ikke igjen i noe av det. Alvorligheten i dette sier seg selv når man må ha hjelp i helsevesenet. Jeg sliter normalt ikke ut stolene i venterommet hverken hos lege eller psykolog. 

Noe annet som også gjør en slik situasjon vanskelig, er at det er noen følelser inne i bildet. Det skulle bare mangle. Det er den delen som er privat, og som jeg har prøvd å holde adskilt fra saken. Men det lar seg vanskelig gjøre når dette blir utnyttet til fulle, og korpset blir brukt som trusselmiddel. Jeg kan forstå at man kan sende en sms eller to i fortvilelse og desperasjon, men ikke når det fortsetter i 6 måneder. Når man erfarer at et forhold ikke blir slik man hadde håpet, av flere grunner, bør det være en ærlig sak å avslutte det, noe jeg prøvde ved flere anledninger. Man kan ikke være i et forhold basert på medlidenhet og samvittighet. Jeg gjentar at det aldri var snakk om kjærlighetssorg fra min side, selv om mange har likt å tro det. Ordet har aldri vært nevnt verken til familie, venner eller helsevesen. Den eneste sorgen jeg hadde var for korpset. Det var svært tungt å håndtere. 

I år har jeg derimot fått "en ny start", og kan heldigvis igjen glede meg over å starte en høstsesong. Både med mine nye musikervenner i Trondheim, og mine gode, "gamle" venner på Melhus. Begge korpsene startet i forrige uke og vi er godt i gang med høstens program. Jeg gleder meg til to jubileumskonserter, tur til Calella, og talentkonsert. I år blir det igjen adventskonsert, noe som jeg mistet i fjor pga saken. Jeg skal aldri mer grue meg til å gå på øvelse igjen, slik jeg gjorde i MMK i 6 måneder. Jeg elsker hobbyen min og INGEN skal få ødelegge det, selv om noen prøver hardt. Jeg vet at det snakkes rundt omkring, men jeg bryr meg ikke lenger om det. Jeg har ingenting å skjule, og har spilt med åpne kort hele veien. Dette kan jeg dokumentere og gjerne vise til dem som tviler. 

Til alle som skal starte en ny sesong i korps, kor, skole eller hva det nå enn måtte være; jeg ønsker dere lykke til. Jeg vil også oppfordre dere alle til å være litt ekstra våkne, kanskje er det noen der ute som trenger en venn og litt støtte, selv om alt tilsynelatende ser bra ut. Det er veldig lett å "melde seg ut" om man ser urett og at noen ikke har det bra. Man vil ikke blande seg, eller bli blandet inn i noe. Jeg vet at flere i MMK så at jeg ikke hadde det bra, men de valgte heller å gå til andre å konstruere historier og rykter, fremfor å komme til meg å spørre hvordan jeg hadde det.

Kjære deg som kanskje har opplevd noe som er vondt og som står alene med dette, det beste du kan gjøre er å fortelle det til noen, selv om det er vanskelig. Vær åpen og ærlig, det kan aldri bli feil. Min største tabbe var å tie om det, selv til min beste venninne, fordi jeg ble beordret til det. Ikke la noen trampe på deg eller noen du kjenner uten å gripe inn. Det er ikke lov å være så feig! Spør heller en gang for mye enn for lite, våg å bry deg. Det koster så lite, men kan bety utrolig mye...