29
FOLKESKIKK...ET GLEMT BEGREP?
FOLKESKIKK...ET GLEMT BEGREP?
Jeg trodde at man kunne forvente en viss form for folkeskikk og normal, folkelig adferd av mennesker som er valgt til å inneha verv og forholdsvis viktige roller i en organisasjon. Norges Musikkorps Forbund har ca 58 000 medlemmer, og er en av de største kulturorganisasjonene i Norge. Bør man ikke kunne forvente å få svar på henvendelser, e-poster, spørsmål, og også bekreftelse på mottatte saksdokumenter etc? Jeg tenkte jeg skulle unngå å bruke ordet "respekt" og mangel på sådan, da det føles litt oppbrukt, men det er vanskelig å komme utenom. Det synes å være viktigere å smykke seg med fine titler, posisjoner og å inneha de riktige "vennene", enn å gjøre jobben sin og det de faktisk har sagt ja til å gjøre; jobbe for organisasjonen og medlemmene og deres beste. Det vil blant annet si å håndheve regler og retningslinjer som de selv har vært med på å lage og vedta. Per i dag er disse reglene bare pynt på en nettside. Men det er nok til at de kan klappe seg selv på skulderen og skryte av egen fortreffelighet, og at NMF har sine ting i orden. Det er så langt fra sannheten som man kan komme. Det florerer av saker som skyves under teppet i NMF. Det teppet kryr det såpass kraftig under at jeg ikke godtar at min sak skal havne der, selv om de gjør så godt de kan for å få det til.
Etter at jeg mottok brevet fra regionstyret der de på aller simpleste måte besvarte spørsmålene mine, begynte jeg å forberede dokumentene som skulle sendes til Forbundstyret og presidenten. Jeg hadde sendt flere e-poster til presidenten tidligere, noe som hverken ble besvart eller bekreftet mottatt. Jeg lurer på hvorfor... Dersom det er slik som ledelsen i NMF sier, at det ikke finnes slike saker eller #metoo-saker i deres forbund, burde de i alle fall ta tak i denne ene og sette stopper for slik oppførsel. Men "alle" vet at det ikke stemmer. Min påstand er at alle i korpsmiljøet vet om en eller flere saker som ikke er innenfor de regler og retningslinjer som er vedtatt i forbundet. Problemet er at de fleste ikke vil si noe, da de er redde for følgene. Med god grunn! Jeg gjentar at jeg har fått høre om flere alvorlige saker etter at jeg postet mine første innlegg på facebook. Noen har varslet, noen tørr ikke, andre har blitt frarådet å varsle av høytstående personer i NMF. Det er en skam!
Eller kanskje presidenten ikke svarer p.g.a. så mange slike saker at det ikke blir nok tid til å svare alle..?. Da bør de snarest sette dette på dagsorden og få hele staben i arbeid. Dessverre tror jeg det er slik at de bevisst prøver å skjule/avfeie slike saker fordi de er redde for NMFs omdømme, og at det vil få konsekvenser for rekrutteringen. I tillegg kommer kameraderi- og gutteklubb-syndromet. Kanskje den farligste og største trusselen av alle mot en rettferdig og objektiv saksbehandling.
Den 14. juni sendte jeg dokumentene i saken til presidenten, fortsatt uten å få svar eller bekreftelse på mottatt e-post. Jeg legger ut brevet i sin helhet, men har tatt bort navn.
Til Forbundstyret i NMF
v/ Presidenten
Line Wemundstad
...
Malvik
Varslingsak mot dirigent ...
Aller først vil jeg be deg svare på et spørsmål som jeg stilte i mail den 1. mai. Jeg spurte om det er flere ankeinstanser dersom dere velger å stå fast på korpsstyrets og regionstyrets beslutning. Må nok dessverre innrømme at jeg har mistet troen på at noen i NMF tar dette på alvor og går imot tidligere beslutninger i samme organisasjon. Men det skal ikke være uprøvd, da har dere i hvert fall fått en sjanse til å ordne opp i noe som i følge deres egne regler og retningslinjer er klare brudd på disse.
Jeg vil også si at de svarene jeg fikk fra ... i Regionstyret (heretter RS) bare viser hvor lite seriøst de tar denne saken. Han skriver bl.a. at partene i saken er dirigenten (heretter D), korpset og meg. Når ble korpset en part i saken? De skulle kun behandle en varsling fra meg som omhandlet dirigenten. At de har behandlet det så dårlig og lite objektivt er noe som jeg har klaget på i ettertid. Det har jeg dokumentert og forklart senere i dette brevet. Dersom det bør være en egen varsling på håndteringen i korpsstyret vil jeg vite det, slik at jeg kan sende inn dette separat. I utgangspunktet var dette et varsel på D, og det er det regionstyret burde behandlet. Når de nå uttaler seg om korpsstyrets behandling av saken, og at det var riktig, burde de innhentet mer informasjon. Da ville de sett at ikke alt er gjort etter gjeldende varslingsregler.
Jeg har delt inn saken i to; en som går på D og det han har gjort, og en som går på hvordan saken er behandlet av korpsets styre.
1. Varsel mot dirigent ...
Jeg legger ved alle dokumentene som ble brukt under behandlingen av korpsstyret. Jeg prøvde å holde saken til kun å omhandle det som vedgikk Malvik Musikkorps (heretter MMK), men D begynte raskt å dra inn personlige ting, stort sett løgner, så da hadde jeg ikke annet valg enn å forsvare meg mot alle disse. Selv om jeg spesifikt spurte om dette i starten av saksbehandlingen, og fikk beskjed om at slike ting ikke skulle være med, sto det likevel i referatet etter møtet de hadde med D. Jeg legger også ved et brev som hans tidligere kjæreste har skrevet til MMK. Det viser hvordan han er, og at han ikke skyr noen midler. Jeg vet hvordan han har spilt på sin egen «fortvilelse og stakkarslighet» og inntatt sin sedvanlige offerrolle. Han er et klassisk eksempel på en narssissist. Jeg kjenner metodene hans godt etter hvert, på lik linje med hans forrige kjæreste, og også uttalelser fra andre han har vært sammen med. Han har en utrolig evne til å snakke for seg, og bruker gjerne noen tårer dersom det kan hjelpe… Jeg vet at han tok kontakt med leder i MMK for å komme meg i forkjøpet før jeg sendte inn varselet. Dette prøvde han også med flere medlemmer i korpset.
Jeg synes det er alvorlig at heller ikke attester fra lege og psykolog ser ut til å ha det minste innvirkning på saksbehandlingen, hverken hos MMK eller RS. Disse attestene sier mye om hvor stygt dette har vært. Jeg har ALDRI vært sykemeldt, unntatt i forbindelse med en bilulykke i 1997. Denne saken har vært en svært stor påkjenning. Både pga de stadige truslene som foregikk over en halvt års periode, og presset i forhold til korpset og hva som kunne skje. Jeg ber deg lese attesten fra psykologen nøye. Ellers går vel det meste angående saken frem av dokumentene som er lagt ved. Hovedgrunnen til at jeg har lagt ved mange av meldingene fra D, er truslene og trakasseringen, men også for å vise hans måte å spille offer og prøve å få medlidenhet på. Samtidig som det er utspekulert og spydig til tider.
2. MMKs saksbehandling
Dersom man leser brevet fra leder (L) til D, og deretter tilsvaret fra D, ser man flere ting ganske tydelig. Hvordan kan D svare så detaljert på det lille L skriver? Her har det helt tydelig foregått noe som ikke er lov. L har gitt ut opplysninger uten mitt samtykke, ellers hadde ikke D kunnet svare slik han gjør. At det er fullt av løgner har jeg bevist i vedlagte dokumenter, men det er en annen ting. L har brutt reglene for håndtering av varsel. Dette er alvorlig da det gjelder personvern og private opplysninger. Dette er ikke en leder verdig. Dette er gjort kun pga det nære forholdet mellom leder og dirigent. Leder burde meldt seg inhabil i saken. I stedet utsatte han valg av nytt styre i en måned for å få avgjøre denne saken. Det hører også med å si at L er en meget diktatorisk leder. Dette vet både jeg og de som har sittet i styre med han som leder. De fleste tørr ikke å si ham imot. Dermed ble dette en lett sak å få igjennom i styret. Bare enkelt og greit kalle det en privat sak mellom D og undertegnede. Det er uriktig. Hadde det ikke vært for at han brukte MMK som trusselredskap mot meg, hadde forholdet vært over i juni i fjor. Da kunne jeg fortsatt livet mitt som før uten merkbare forandringer, som D så riktig sa flere ganger, også i sms. Men han har derimot gjort livet mitt til et mareritt det siste året med det jeg vil kalle sykelig oppførsel.
Allerede i første avsnitt innrømmer jo D det han har gjort; truet med å slutte/sykemelde seg fra stillingen. Ingen har spesifisert dette, kun han selv. D har tydeligvis fått opplysninger som han ikke hadde rett til. Jeg fikk ikke engang vite hva han hadde sagt i det andre møtet med styret. Dermed kunne jeg heller ikke dementere løgner etc., noe som han produserte mengder av i første møte. Men de fikk jeg i hvert fall mulighet til å forsvare meg mot. Dette er helt feil behandling av et varsel. Derfor mener jeg RS har gjort en slett behandling også på dette punktet. De mener MMK har behandlet saken riktig. På hvilket grunnlag kan de si det? De hadde ingen dokumentasjon for å konkludere med det, og etterspurte det heller ikke. Jeg har en sterk følelse av at det sitter folk i nære relasjoner til D i en eller annen form der. Selv om ikke leder i NMF Trøndelag sitter der, vet jeg at det er tett kontakt mellom alle i NMF. Leder i NMF Trøndelag er tidligere kollega av D. Han var meget overrasket over det D hadde gjort da han fikk se meldinger etc. Han mente han burde trekke seg eller at korpset avsluttet engasjementet. Men det var «den private» ... som snakket da, ikke NMF-lederen. Dette er hans ord. Det kan i det minste kalles uproft. Er det slik i NMF at man ikke skal stå for sine meninger og gjøre det man mener er riktig, men følge en eller annen «oppskrift» som gjelder for alle ansatte/valgte? Jeg har jo fått bekreftet at NMF støtter korpsstyrene, ikke enkeltmedlemmer. Dette bør dere straks gjøre noe med. Det er vi som medlemmer som har krav på at regler og retningslinjer blir fulgt. Dersom dette ikke håndheves av NMF, hvem skal gjøre det da?
Måten avgjørelsen i styret ble tatt på var også merkelig. De 6 styremedlemmene fikk utdelt en konklusjon av møtene med D og meg fra leder. Dette skulle de lese gjennom for så å vedta konklusjonen. Som tidligere sagt, er det ingen som tørr å sette seg opp imot L. Det har flere av oss prøvd i styremøter, kanskje er denne saken litt «takk for sist» fra hans side. Han er ikke god på å tape saker og ansikt. Dette er bekreftet av mange andre i MMK.
Da det omsider ble valgt nytt styre, sendte jeg inn varsel på nytt. Men med sterk innblanding fra de som tidligere hadde behandlet saken, og en ny leder som tar privattimer på trompet hos D, var det vel ikke å forvente en saklig og objektiv behandling denne gangen heller. Har lagt ved noen dokumenter som ble sendt det nye styret.
Jeg håper RS får en tydelig beskjed om at den saksbehandlingen de har utført i beste fall er mangelfull. Hvem er det som taper på slikt i lengden andre enn NMF? Dere har 50-60 000 medlemmer. Disse har dere faktisk et ansvar for, hver og en av dem.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg vet om saker som er forsøkt tiet i hjel, saker som har pågått i flere år, saker som kommer til overflaten etter hvert og saker som har ødelagt livet for de det gjelder. Nå må NMF slutte å benekte at det finnes stygge saker også i deres organisasjon. Les sosiale medier, (noe jeg vet at du/dere gjør) det står meget tydelig der. Hvorfor tror du folk svarer slik de gjør, og oppfordrer meg til å stå på etter mine innlegg? Jeg har også fått mange meldinger privat, det er triste historier og stygge overtramp. Jeg synes NMF skal være glade for at noen tørr å stå frem og fronte kampen mot det vi vet finnes også i korpsbevegelsen; utnyttelse, maktmisbruk, trakassering, mobbing osv. Det hjelper ikke med fine ord og besøk av mobbeombud dersom dere ikke følger opp med handling. Jeg kommer til å ta denne kampen langt, og det er IKKE for min egen del, men for de som opplever sånt i fremtiden. For meg er det dessverre for sent.
Til slutt; det hadde vært fint om du svarte på mailen jeg sendte deg for en stund siden. For meg handler det om respekt og medmenneskelighet.
Med vennlig hilsen
Line Wemundstad
Som sagt, jeg fikk ikke svar på denne e-posten heller. Trenger vi slike mennesker på toppen i vår organisasjon?
Etter at jeg mottok brevet fra regionstyret der de på aller simpleste måte besvarte spørsmålene mine, begynte jeg å forberede dokumentene som skulle sendes til Forbundstyret og presidenten. Jeg hadde sendt flere e-poster til presidenten tidligere, noe som hverken ble besvart eller bekreftet mottatt. Jeg lurer på hvorfor... Dersom det er slik som ledelsen i NMF sier, at det ikke finnes slike saker eller #metoo-saker i deres forbund, burde de i alle fall ta tak i denne ene og sette stopper for slik oppførsel. Men "alle" vet at det ikke stemmer. Min påstand er at alle i korpsmiljøet vet om en eller flere saker som ikke er innenfor de regler og retningslinjer som er vedtatt i forbundet. Problemet er at de fleste ikke vil si noe, da de er redde for følgene. Med god grunn! Jeg gjentar at jeg har fått høre om flere alvorlige saker etter at jeg postet mine første innlegg på facebook. Noen har varslet, noen tørr ikke, andre har blitt frarådet å varsle av høytstående personer i NMF. Det er en skam!
Eller kanskje presidenten ikke svarer p.g.a. så mange slike saker at det ikke blir nok tid til å svare alle..?. Da bør de snarest sette dette på dagsorden og få hele staben i arbeid. Dessverre tror jeg det er slik at de bevisst prøver å skjule/avfeie slike saker fordi de er redde for NMFs omdømme, og at det vil få konsekvenser for rekrutteringen. I tillegg kommer kameraderi- og gutteklubb-syndromet. Kanskje den farligste og største trusselen av alle mot en rettferdig og objektiv saksbehandling.
Den 14. juni sendte jeg dokumentene i saken til presidenten, fortsatt uten å få svar eller bekreftelse på mottatt e-post. Jeg legger ut brevet i sin helhet, men har tatt bort navn.
Til Forbundstyret i NMF
v/ Presidenten
Line Wemundstad
...
Malvik
Varslingsak mot dirigent ...
Aller først vil jeg be deg svare på et spørsmål som jeg stilte i mail den 1. mai. Jeg spurte om det er flere ankeinstanser dersom dere velger å stå fast på korpsstyrets og regionstyrets beslutning. Må nok dessverre innrømme at jeg har mistet troen på at noen i NMF tar dette på alvor og går imot tidligere beslutninger i samme organisasjon. Men det skal ikke være uprøvd, da har dere i hvert fall fått en sjanse til å ordne opp i noe som i følge deres egne regler og retningslinjer er klare brudd på disse.
Jeg vil også si at de svarene jeg fikk fra ... i Regionstyret (heretter RS) bare viser hvor lite seriøst de tar denne saken. Han skriver bl.a. at partene i saken er dirigenten (heretter D), korpset og meg. Når ble korpset en part i saken? De skulle kun behandle en varsling fra meg som omhandlet dirigenten. At de har behandlet det så dårlig og lite objektivt er noe som jeg har klaget på i ettertid. Det har jeg dokumentert og forklart senere i dette brevet. Dersom det bør være en egen varsling på håndteringen i korpsstyret vil jeg vite det, slik at jeg kan sende inn dette separat. I utgangspunktet var dette et varsel på D, og det er det regionstyret burde behandlet. Når de nå uttaler seg om korpsstyrets behandling av saken, og at det var riktig, burde de innhentet mer informasjon. Da ville de sett at ikke alt er gjort etter gjeldende varslingsregler.
Jeg har delt inn saken i to; en som går på D og det han har gjort, og en som går på hvordan saken er behandlet av korpsets styre.
1. Varsel mot dirigent ...
Jeg legger ved alle dokumentene som ble brukt under behandlingen av korpsstyret. Jeg prøvde å holde saken til kun å omhandle det som vedgikk Malvik Musikkorps (heretter MMK), men D begynte raskt å dra inn personlige ting, stort sett løgner, så da hadde jeg ikke annet valg enn å forsvare meg mot alle disse. Selv om jeg spesifikt spurte om dette i starten av saksbehandlingen, og fikk beskjed om at slike ting ikke skulle være med, sto det likevel i referatet etter møtet de hadde med D. Jeg legger også ved et brev som hans tidligere kjæreste har skrevet til MMK. Det viser hvordan han er, og at han ikke skyr noen midler. Jeg vet hvordan han har spilt på sin egen «fortvilelse og stakkarslighet» og inntatt sin sedvanlige offerrolle. Han er et klassisk eksempel på en narssissist. Jeg kjenner metodene hans godt etter hvert, på lik linje med hans forrige kjæreste, og også uttalelser fra andre han har vært sammen med. Han har en utrolig evne til å snakke for seg, og bruker gjerne noen tårer dersom det kan hjelpe… Jeg vet at han tok kontakt med leder i MMK for å komme meg i forkjøpet før jeg sendte inn varselet. Dette prøvde han også med flere medlemmer i korpset.
Jeg synes det er alvorlig at heller ikke attester fra lege og psykolog ser ut til å ha det minste innvirkning på saksbehandlingen, hverken hos MMK eller RS. Disse attestene sier mye om hvor stygt dette har vært. Jeg har ALDRI vært sykemeldt, unntatt i forbindelse med en bilulykke i 1997. Denne saken har vært en svært stor påkjenning. Både pga de stadige truslene som foregikk over en halvt års periode, og presset i forhold til korpset og hva som kunne skje. Jeg ber deg lese attesten fra psykologen nøye. Ellers går vel det meste angående saken frem av dokumentene som er lagt ved. Hovedgrunnen til at jeg har lagt ved mange av meldingene fra D, er truslene og trakasseringen, men også for å vise hans måte å spille offer og prøve å få medlidenhet på. Samtidig som det er utspekulert og spydig til tider.
2. MMKs saksbehandling
Dersom man leser brevet fra leder (L) til D, og deretter tilsvaret fra D, ser man flere ting ganske tydelig. Hvordan kan D svare så detaljert på det lille L skriver? Her har det helt tydelig foregått noe som ikke er lov. L har gitt ut opplysninger uten mitt samtykke, ellers hadde ikke D kunnet svare slik han gjør. At det er fullt av løgner har jeg bevist i vedlagte dokumenter, men det er en annen ting. L har brutt reglene for håndtering av varsel. Dette er alvorlig da det gjelder personvern og private opplysninger. Dette er ikke en leder verdig. Dette er gjort kun pga det nære forholdet mellom leder og dirigent. Leder burde meldt seg inhabil i saken. I stedet utsatte han valg av nytt styre i en måned for å få avgjøre denne saken. Det hører også med å si at L er en meget diktatorisk leder. Dette vet både jeg og de som har sittet i styre med han som leder. De fleste tørr ikke å si ham imot. Dermed ble dette en lett sak å få igjennom i styret. Bare enkelt og greit kalle det en privat sak mellom D og undertegnede. Det er uriktig. Hadde det ikke vært for at han brukte MMK som trusselredskap mot meg, hadde forholdet vært over i juni i fjor. Da kunne jeg fortsatt livet mitt som før uten merkbare forandringer, som D så riktig sa flere ganger, også i sms. Men han har derimot gjort livet mitt til et mareritt det siste året med det jeg vil kalle sykelig oppførsel.
Allerede i første avsnitt innrømmer jo D det han har gjort; truet med å slutte/sykemelde seg fra stillingen. Ingen har spesifisert dette, kun han selv. D har tydeligvis fått opplysninger som han ikke hadde rett til. Jeg fikk ikke engang vite hva han hadde sagt i det andre møtet med styret. Dermed kunne jeg heller ikke dementere løgner etc., noe som han produserte mengder av i første møte. Men de fikk jeg i hvert fall mulighet til å forsvare meg mot. Dette er helt feil behandling av et varsel. Derfor mener jeg RS har gjort en slett behandling også på dette punktet. De mener MMK har behandlet saken riktig. På hvilket grunnlag kan de si det? De hadde ingen dokumentasjon for å konkludere med det, og etterspurte det heller ikke. Jeg har en sterk følelse av at det sitter folk i nære relasjoner til D i en eller annen form der. Selv om ikke leder i NMF Trøndelag sitter der, vet jeg at det er tett kontakt mellom alle i NMF. Leder i NMF Trøndelag er tidligere kollega av D. Han var meget overrasket over det D hadde gjort da han fikk se meldinger etc. Han mente han burde trekke seg eller at korpset avsluttet engasjementet. Men det var «den private» ... som snakket da, ikke NMF-lederen. Dette er hans ord. Det kan i det minste kalles uproft. Er det slik i NMF at man ikke skal stå for sine meninger og gjøre det man mener er riktig, men følge en eller annen «oppskrift» som gjelder for alle ansatte/valgte? Jeg har jo fått bekreftet at NMF støtter korpsstyrene, ikke enkeltmedlemmer. Dette bør dere straks gjøre noe med. Det er vi som medlemmer som har krav på at regler og retningslinjer blir fulgt. Dersom dette ikke håndheves av NMF, hvem skal gjøre det da?
Måten avgjørelsen i styret ble tatt på var også merkelig. De 6 styremedlemmene fikk utdelt en konklusjon av møtene med D og meg fra leder. Dette skulle de lese gjennom for så å vedta konklusjonen. Som tidligere sagt, er det ingen som tørr å sette seg opp imot L. Det har flere av oss prøvd i styremøter, kanskje er denne saken litt «takk for sist» fra hans side. Han er ikke god på å tape saker og ansikt. Dette er bekreftet av mange andre i MMK.
Da det omsider ble valgt nytt styre, sendte jeg inn varsel på nytt. Men med sterk innblanding fra de som tidligere hadde behandlet saken, og en ny leder som tar privattimer på trompet hos D, var det vel ikke å forvente en saklig og objektiv behandling denne gangen heller. Har lagt ved noen dokumenter som ble sendt det nye styret.
Jeg håper RS får en tydelig beskjed om at den saksbehandlingen de har utført i beste fall er mangelfull. Hvem er det som taper på slikt i lengden andre enn NMF? Dere har 50-60 000 medlemmer. Disse har dere faktisk et ansvar for, hver og en av dem.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg vet om saker som er forsøkt tiet i hjel, saker som har pågått i flere år, saker som kommer til overflaten etter hvert og saker som har ødelagt livet for de det gjelder. Nå må NMF slutte å benekte at det finnes stygge saker også i deres organisasjon. Les sosiale medier, (noe jeg vet at du/dere gjør) det står meget tydelig der. Hvorfor tror du folk svarer slik de gjør, og oppfordrer meg til å stå på etter mine innlegg? Jeg har også fått mange meldinger privat, det er triste historier og stygge overtramp. Jeg synes NMF skal være glade for at noen tørr å stå frem og fronte kampen mot det vi vet finnes også i korpsbevegelsen; utnyttelse, maktmisbruk, trakassering, mobbing osv. Det hjelper ikke med fine ord og besøk av mobbeombud dersom dere ikke følger opp med handling. Jeg kommer til å ta denne kampen langt, og det er IKKE for min egen del, men for de som opplever sånt i fremtiden. For meg er det dessverre for sent.
Til slutt; det hadde vært fint om du svarte på mailen jeg sendte deg for en stund siden. For meg handler det om respekt og medmenneskelighet.
Med vennlig hilsen
Line Wemundstad
Som sagt, jeg fikk ikke svar på denne e-posten heller. Trenger vi slike mennesker på toppen i vår organisasjon?
Det er direkte uhørt å ignorere, uansett om en er enig i innholdet i brevet eller ei. En har et stort ansvar der på toppen, og det ansvaret bør den som blir lønnet for stillingen vise seg voksen nok til å ta!
SvarSlett