Åpent brev til Norges Musikkorps Forbund; NMF

38

Åpent brev til Norges Musikkorps Forbund; NMF

På nettsidene deres, som på andre organisasjoners nettsider, står det fine ord og flotte setninger om organisasjonens mål og virke. Deres utvalgte verdier er:

Inkluderende – inspirerende – engasjert

Man finner også regler og retningslinjer om hvordan man skal oppføre seg (og ikke) når man er korpsmedlem, instruktør, dirigent etc.

For snart ett år siden kontaktet jeg dere i forbindelse med en vanskelig sak i korpset jeg da spilte i. Saken omhandlet en dirigent som hadde brutt NMF sine regler, i tillegg til norsk lov, så vel som generell oppfatning i befolkningen om hva som er grei oppførsel og ikke. (Moralske og etiske retningslinjer)

HR-ansvarlig hos dere anbefalte meg å varsle dirigenten inn til korpsstyret. Noe jeg etter hvert gjorde, etter å ha prøvd å løse saken utenfor styret. Det endte med at styret avviste saken som et privat anliggende mellom dirigenten og meg. Det var deres lettvinte løsning for å få beholde en dirigent som hadde vært i korpset i 12 år. At han truet og trakasserte et medlem, noe som førte til at medlemmer sluttet, var tydeligvis helt greit. Sterke krefter i styret, med gode relasjoner til dirigenten, sørget for at dette ble resultatet. At dirigenten ikke hadde skamvett til å gå selv, er en annen sak…

Deretter gikk «turen» til dere i NMF. Ikke på grunn av veiledning og hjelp fra dere, tvert imot. I den grad jeg ble informert (av HR ansvarlig) var dette feil og mangelfullt. Men av en journalist ble jeg anbefalt å kontakte en person i kommunen der jeg bor. Han anbefalte meg å ta saken videre til Regionstyret i NMF Trøndelag. Noe som visstnok var vanlig prosedyre, men som jeg aldri fikk informasjon om, hverken fra leder i NMF Trøndelag eller HR-ansvarlig. Hvorfor fikk jeg ikke det? Videre ble jeg også fortalt at jeg kunne ta saken opp på høyeste nivå i NMF. Jeg fikk ikke vite noe av dette hos dere. Hvorfor ikke? Var det på grunn av at leder i NMF Trøndelag er en venn og gammel kollega av dirigenten? Er det på grunn av at NMF «i all hovedsak» jobber for korpsstyrene og ikke for medlemmene sine? Det siste har jeg skriftlig fra HR-ansvarlig. Er det greit at det skal være sånn i en organisasjon som betales av medlemmene, i tillegg til statlige tilskudd?

Jeg ble heller ikke informert om at jeg kunne sende saken inn til kontrollutvalget, både regionalt og nasjonalt. Dette ble også formidlet til meg via andre, ikke NMF. Hvorfor er det slik? Hvorfor prøver dere i alle ledd og ved enhver anledning å stoppe en sak, og å legge lokk på ubehagelige og stygge saker? Min sak ble ikke behandlet slik en varslingsak skal behandles. Da har man krav på å få legge frem all dokumentasjon og å bli hørt. Ingen av delene ble gjort i min sak. Dette gjelder for flere saker. Jeg har en klar oppfatning av at det sitter «noen» på toppen hos dere som styrer alt og alle. Uansett hvor man henvender seg, har svaret en tendens til å komme fra denne «noen».

   

Betyr ikke de fine ordene deres noen ting når det kommer til stykket? Er det bare pynt på en nettside? Hvordan skal man snu det stadig synkende medlemstallet til å gå oppover igjen med slike holdninger som ledelsen i NMF viser?

Helt fra jeg var 8 år har korps vært en del av livet mitt, en fantastisk hobby. Det har det vært i 42 år. Det 43. året ble alt annet enn fantastisk. Takket være en dirigent, en styreleder og dere i NMF-ledelsen. Jeg er ikke den eneste som har opplevd å stå i en slik vanskelig situasjon. Jeg kjenner til flere saker, de er så stygge at noen av dere bør kjenne sin besøkelsestid, ta den berømte hatten sin å gå. Norges Musikkorps Forbund er ikke tjent med å ha ansatte og tillitsvalgte som ikke evner å følge de regler som til enhver tid gjelder. OG…de gjelder for ALLE. Man skal ikke fritas for å følge regler eller fritas for å ta konsekvenser av regelbrudd selv om man er venn, nabo, kollega etc. av noen i lederposisjoner i NMF. Hva tror dere vil skje med rekrutteringen til landets korps og drillkorps når disse historiene kommer ut? Da er ikke det verste selve historiene… det verste er at dere ikke har gjort noe med dem! Det er det som er farlig for korpsbevegelsen!

Jeg har fortsatt tro på at vi trenger en sterk organisasjon å samle oss i. Vi trenger tydelige regler, og vi trenger et sted å gå når disse ikke fungerer eller blir brutt. Men da må organisasjonen fungere i forhold til de verdiene og de målene som er satt, det gjør den ikke per i dag. Det vil si; den gjør det så lenge det handler om å dele ut diplomer og premier på NM, og å lage flotte nettsider med fine ord og flotte setninger. Det kan de aller fleste klare, men det er bare ikke godt nok! 

Jeg vil avslutte med å repetere de tre verdiene deres. Les dem og tenk nøye på hva de egentlig betyr. Og så håper jeg at vi etter hvert kan se spor av dem i handlingene deres.

Inkluderende – inspirerende – engasjert